tirsdag 1. februar 2011

REVOLUSJONENS RØST

Me ventar med spenning på det som hender i Egypt. Eit autoritært styre står ved randa av stupet. Eitt av mange store spørsmål er kva som kan kome i staden. Og kva med framtida til dette fattige, rasande egyptiske folket? Ein vellukka revolusjon er eit sjeldsynt fenomen , og dei fleste revolusjonane har ført med seg mykje smerte, vonbrot og lidingar. Ja visst gör det ont när knoppar brister, seier svenskane. Me får aldri svar på om det ville vore betre om slike fryktelege omveltingar som verda har sett fleire døme på, hadde vore unngått. Den franske. Den russiske. Den kinesiske. Kolonifrigjeringar. Me ser at det var ille før revolusjonane. Me ser at det var gode grunnar for raseriet hos folka som reiste seg. Men ikkje ein gong historikarane kan svare på om dei samfunna kunne ha fått ei meir menneskevenleg utvikling om revolusjonane ikkje hadde brote ut..
   Så veit me at ein del dramatiske omveltingar har fått ein lukkeleg utgang. Noko av det mest utrulege var då austblokka kasta av seg åket for godt og vel tjue år sidan. Fredeleg, frodig og verdig. Våre små norske opprør i 1814, 1884 og 1905 var pyntelege sundagsskulefestar. Men den første var ikkje heilt problemfri på kort sikt. Dei første åra etter 1814 var tunge og tronge før framgangen melde seg. Opprøret i 1814 var forresten ikkje eit breitt folkeleg opprør og heilt ueigna som samanlikningsgrunnlag når me tenkjer på dagens Egypt.
   I mai 1964 skreiv eg sidemålsstil til eksamen artium om diktet "Revolusjonens røst" av Rudolf Nilsen. I siste del av oppgåva spurde dei om diktet hadde nokon relevans i vår tid. Der fekk eg eit problem, og eg løyste det med at me i vårt land hadde det så fortreffeleg at det ikkje var aktuelt med noka samfunnsomvelting slik han Rudolf tenkte seg då han skreiv diktet midt på nitten tjue-talet. Men viss eg hugsar rett, skreiv eg noko slikt som at einskildmenneske hadde stundom bruk for sin eigen vesle "indre revolusjon", for me var på ingen måte fullkomne som menneske.
   Truleg er det litt seint for Mubarak i  Egypt å tenkje slik.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar