lørdag 14. september 2013

IVAR AASEN PÅ GÅTUR

No kjem den andre og siste av skrønene om Ivar Aasen, fortalde i hine hårde dage av vår kjære klassestyrar og norsklærar på Firda gymnas.
   Siste åra Ivar Aasen levde, var han nokså dårleg til beins. Ein dag kom det ein kjenning på vitjing, og mens dei sat der og rødde, reiste Ivar seg opp. Så krekte han seg tvers gjennom den vesle stova med små, små steg og bort åt skåpet.Venen hans talde stega, og gubben brukte hundre og tjue steg på ferda til skåpet. Der tok han fram akevittflaska si og unnte seg ein god støyt. Så gjekk han tilbake og sette seg. Men no brukte han berre hundre og ti steg!
   Og viss me lo av skrøna, tenkjer eg at Ryssdal lo med og kommenterte: "Va'kje dette ei god historie?"

fredag 13. september 2013

IVAR AASEN PÅ ROTUR

Sidan det no er Aasen-år, tykkjer eg at eg må gjere ein innsats for å markere denne karen. Eg tek sjansen på å publisere to skrøner som eg plukka opp då eg gjekk Firda gymnas for femti år sidan. Den første skrøna kjem i dag, og så kjem det ei i morgon òg.
   Me fekk slett ikkje med oss alt som gjekk føre seg der oppe ved kateteret og tavla, me som sat bak i kråa og putla med vårt. Men når Ryssdal'n fortalde skrøner, spissa me øyro. Dagens sladderhistorie er ikkje særleg poengfull og fortel meir om Ryssdal enn om Aasen, tippar eg.
   Jau, ein dag la Ivar merke til ein robåt som såg folketom ut og låg og rak ute på fjorden. Han fekk tak i ein annan båt og rodde ut for å berge den havarerte skuta.Men då han kom nær nok, såg han at det var folk i båten likevel. Ein kar som stod i med eit kvinnfolk nede i båten. "Er det her du held deg med kjerringa di?" spurde Ivar Aasen. "Nei, dette er då ikkje mi kjerring," svarte mannen i båten.
   Så tippar eg at Ryssdal avrunda med å opplyse at det berre var ein vits. Iallfall viss me ikkje lo av stubben hans.