mandag 15. august 2011

MYKJE PENT I SJØEN


Her ein dag var eg og drog garna mine. Tre trollgarn, sette på ulike plassar eg ikkje skal røpe eller trøtte deg med. Som vanleg drog eg opp litt middagsmat og enkelte sjøuhyre som eg ikkje ville ha med meg heim. Denne gongen kom det noko med garna som eg aldri før har fått opp i båten: Ein skapnad som eit stort oljeselskap har hatt mykje glede av. Det hender forresten at me brukar dette oljeselskapet når me kjem frå Bekkjarvik  og nærmar oss Skjersholmane. Stasjonen ligg så lagleg til ved vegen frå Sandvikvåg, og der har dei ofte helgepris på bensinen framleis viss me fer forbi ein måndagsmorgon.
   Men dette dyret hadde eit heilt anna innhald enn illeluktande bensin. Me opna det på kjøkkenbenken, og fram i dagen kom det både ein feit lukkemuskel og ein fargerik rognpose. Andre innvolar vart fjerna og kasta. Anne svinga opp med steikjepanne, ein klatt godt smør og eit ørlite pepardryss, og snart delte me godsakene mellom oss med det største velbehag. Terningkast ni!
   Det er mykje godt i sjøen. Tidlegare i veka var Anne med og drog garna, og då kom det ein stor kråkebolle over ripa. Eg kakka av toppen og såg på dei fem rognposane. Dei var store og lyseraude, men litt blaute. Me åt kvar sin av dei, heilt naturell. Anne tykte ikkje at det var det beste ho hadde ete. Eg vil heller ikkje gje så høgt kastscore på denne godbiten. Ein firar, kanskje?
   Me skulle nok ha dryppa rogna med eit par dropar sitronsaft og to-tre peparkorn. Eller selt kråkebollen til japanarar eller franskmenn?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar