Eg får meg ikkje til å synast synd på elevar som kjem opp til eksamen. Eg nektar å vedgå at det har noko med kynisme eller sadisme å gjere. Nei, eg går rundt og trur at dei har godt av det, iallfall dei fleste normale elevane. Og så bør dei vite frå første skuledagen om hausten at skuleåret kanskje endar med eksamen.
Forresten vekkjer eksamen intense gleder i mange. Når dei har gått og kvidd seg ei stund, teke seg i hop og gjennomført prøva etter fattige evne, vert dei så glade, så glade for at det heile er over. Spesielt etter munnleg eksamen, ein situasjon som har nokså dårleg ord på seg blant elevar, men som faktisk er eit høve dei har til å få betre karakter enn standpunktkarakteren. Og det skjer oftare enn at dei dalar i karakter, iallfall på skulen vår. Det betyr ikkje at me er for påhaldne med standpunktkarakteren, men at elevane skjerpar seg ekstra, ekstra når dei bur seg til munnleg.
Og denne erfaringa bør dei ha med seg. Først smerte, så ein innsats, og til slutt utløysing av lettelse og glede. Noko slikt har dei jamen fortent, krapyla. Det er ein viktig lærdom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar