I går fossa Marit Bjørgen inn til nytt gull, det andre gullet og den tredje medalja i OL. Og ikkje berre det: To andre norske jenter blant dei seks beste. Skijentene er snertne og rappkjefta, går så det er eit syn og smiler hjarteleg til oss når dei er komne i mål. Jamvel om det stundom går litt på tverke, slik Kristen Størmer Steira følte då ho likevel hamna på fjerdeplass etter at ho først trudde at bronsen var sikra. Først nokre tårer, men så fram med smilet. Når gutane feilar, spring dei og gøymer seg.
I femtiåra var det stort sett russiske jenter som dreiv med langrenn på toppnivå. Me tykte dei var merkelege og ukvinnelege, med store kroppar og latterlege, nesten obskøne namn: Sidoreva, Kusyreva og kva det no var. Me forstod ikkje heilt korleis me låg under for lurvete kjønnsrolletenking og mannsjåvinisme. Så kom hallingjenta Ingrid Wigernæs og rydda vekk fordommane, og snart kom alle jentutn i sporet: vakre, kjappe og humørfylte. No sankar dei medaljer så det klirrar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar