FEITETYSDAG

Det er feitetysdag i dag. Heime i Flekke feira me dagen med eit drusteleg måltid: Salta og røykt grisehauekjøt, ribbefeitt og raspekaker. Kanskje nokre feite pinnekjøtbitar og. Ordet feitetysdag var ikkje så ofte å sjå og høyre i den tids massemedia, trur eg. Då snakkar eg om radioen - éin norsk kanal - og avisene Firda og Bergens Arbeiderblad. Lenge hadde me forresten Dagen, heilt til papen skar igjennom og tinga Bergens Arbeiderblad i staden. Og så heldt me ungane Norsk Barneblad.

   Så det var nærliggjande å tru at feitetysdag var eit ord som hadde overvintra i Flekke sidan reformasjonstida. I katolsk tid markerte dei at fastetida stod for tur, og då skulle folk unngå kjøtmat. Difor var det freistande å meiske seg litt den siste dagen før fasta.

   Eg måtte nesten gni meg i augo då eg seinare i livet lærte såpass fransk at nemninga Mardi Gras dukka opp. Det tyder nøyaktig omsett feitetysdag. Og i katolske land lenger sør i Europa og andre stader i verda feirar dei både dagen og fastelavnshelga med feiande karneval. Det tyder "farvel kjøt" og markerer at no skal dei slå seg laus før dei går inn i den traurige sjølvpininga fram til påskeveka.

   Me her i huset driv ikkje nett og fornektar nyting i fastetida, men fastelavnsbollar sundag før faste og raspekaker kvar feitetysdag prøver me å unne oss viss me får det til å klaffe. Så i dag har me hatt sodd med erter og gryn, fleskeknoke, litt pinnekjøtrestar, raspekaker og surmjølk til middag.