UNYTTIG ARBEID

For fire år sidan skreiv bror Reidar:
"Stundom skryter eg av at det einaste arbeidet eg kan, er å renne opp og hesje i hesjar. Eit arbeid eg aldri praktiserer lenger, og som er så godt som unyttig."

Men kjære Reidar:
Det er min erbødige påstand at me i våre barndoms- og tidlege ungdomsår gjorde dugande og nyttig arbeid med hesjing.
Derimot var eg nok hyppigare i sving med å renne ned enn å renne opp, det siste var nok helst papen sin profesjon. Me hjelpte nok til med å "gå med strengja", passe strengrullen og bere staur (der me nok var langt flinkare enn "Borte-Per"). At papen hadde betre tyngde til å handtere spettet og å setje fast stauren er nok utvilsamt.
Elles kunne du nok anna arbeid, som td grøftegraving, her saman med papen.

 

Og så  var vel både du og eg nokre klypparar til å "riste håstakkjen", eit arbeid som no ikkje lenger trengs i traktoreggas tidsalder,

 Men hesjing var du flink i (-  og til å helse fotografen -), her saman med mamma, tante Karen, meg og storebror Arne heilt til venstre.
Legg elles merke til at Arne har langbukse og langerma skjorte, det har eg og (ekstra lang langbukse?), men med oppbretta ermar, medan Reidar har stuttbukse og (snart orvaksen?) genser. Mamma har - som det sømer seg - kjole, og tante Karen som var byjente stilte i bukse og Fanatrøye.
Er det forresten eit kledeplagg som ligg på bakken (eller kan det vere vår kjære hund: "Lukki"?)
Men det var då, det - og ikkje no!